Time travel.(The ramblings of a tired student.)





Jeg har egentlig alltid syns at tidsreiser høres ut som et stilig konsept, da snakker jeg om å reise tilbake i tid, og ikke frem, det har jeg ikke noe behov for. Jeg er mer interessert i å se om ting skjedde som vi tror de skjedde eller om noe helt annet skjedde, og om ting som vi ser som revolusjonerende egentlig var tilfeldigheter. Jeg har sett "Tilbake til fremtiden"trilogien flere ganger, og gleder meg til 2015 for å se hvordan det ser ut, og om det er som det var for Michael J. Fox. 
Jeg sitter å tenker på dette fordi det er midt på natta og tankene mine bare flyter av gårde til andre steder. Jeg gjør veldig lite interessant nå midt på natta, alternativt svært tidlig om morgenen, men jeg gikk inn på en verdensklokke for å sjekke hva klokka er andre steder i verden. Duh. Og jeg fant ut at i New York er klokka 8 om kvelden, og jeg tenker at hvis du da hadde hatt et transportmiddel som går ekstremt fort, så man hadde kunne kommet seg fra Oslo til New York på let's say, 1 minutt, ville man ha reist i tid. Og det hadde vært ganske stilig. Selv har jeg reist til kontinentet på den andre siden av atlanterhavet, men turen tok så lang tid at det ikke hadde noe utslag. Bortsett fra at når vi kom fram hadde turen, i følge klokka, ikke tatt noen tid i det hele tatt. Altså dro vi rundt seks på ettermiddagen, i Norge, og var fremme ca seks om ettermiddagen i Canada. Og det er litt kult. Nå er jeg svært trøtt og dette gir sikkert ikke mening, men jeg har lyst til å reise i tid. Bakover. Og hvis jeg hadde reist tilbake i tid ville jeg reist til hippietiden, for å sjekke om det faktisk var så kult. Eller for å finne ut om Marie Antoinette faktisk sa noe helt latterlig når de skulle henrette henne. Altså ville jeg ikke dratt for å sjekke ting om Newton og Martin Luther King for eksempel. No, no good moments for me. Marie Antoinettes henrettelse, oh the blood and gore. 
 
Jeg har ingen spesiell interesse i Marie Antoinette annet enn akkurat sitatet hennes da 
gikk opp på den dingsen der giljotinen var ('beklager jeg har aldri gjort dette før') og snublet fordi hun var nervøs. Fordi jeg alltid har lurt på om folk sier sitatene de er kjent for akkurat sånn som de siteres, og om dette faktisk er sitater de syntes noe om selv, eller om det er noe de bare kom på i farta og så blir husket for det i all ettertid, og sitter i himmelen, eller hvor man nå ender opp, og forbanner folk som siterer dem. Håper noen aldri siterer denne bloggen.