Meme - 123 - Biting the bullet og Smoke and Mirrors

Jaja, min gode venn Erik har da også en blog, og han fikk et meme, nærmere bestemt dette, og ville at jeg skulle gjøre det samme, so here goes. Det går ut på:

1. Plukk opp den første boka du finner.
2. Slå opp på side 123.
3. Finn setning nummer fem.
4. Legg ut de neste tre setningene.
5. Plag fem andre og angi den som plagde deg.

Jeg har ikke fem andre å plage, men jeg kan jo gjøre det for min egen underholdning
og fordi Erik tror jeg kunne komme med noe morsomt, det må jeg jo prøve å få til. Den første boka jeg finner er Biting the Bullet av Jennifer Rardin. Boka er nummer tre i en serie og handler om en CIA-agent, Jaz Parks, som jobber med en vampyr som heter Vayl på spesialoppdrag. Denne boka handler om at deres team drar for å jobbe med teamet til broren til Jaz Parks i Iran, for å finne ut hvem av teamet hans som er en muldvarp. Jaja, jeg slår opp på side 123 og dette oppstår som setning 6, 7 og 8:
[...]Often it's been not. There was the time he decided my table manners lacked a certain, shall we say, appetizing flare. "Did you just burp?"

Hmm, det kunne vært verre.

Bare for å sjekke om det kan finnes noe enda mer spennende strekker jeg meg etter nest nærmeste bok. Dette viser seg å bli: Neil Gaimans Smoke and Mirrors. en bok med noveller av den personen jeg mener er en av de bedre til å skrive noveller, eller til å skrive bøker generelt. Han skriver forskjellige noveller, og av og til lange, episke dikt, på side 123 er vi midt inne i et slikt dikt, som heter The White Road. I innledningen til boka står det at når Gaiman var ung var det to historier som hjemsøkte han, den ene Sweeny Todd, og den andre historien om Mr. Fox, en engelsk versjon av Bluebeard, en historie om en aristokrat, med blått skjegg. Han har i dette diktet skrevet en gjenfortelling av historien om Mr. Fox. Det er også om alle merkelige Kinesiske og Japanske folkeeventyr som essensielt handler om rever. Jaja, her kommer tre setninger fra dette diktet, og den siste er svært lang, men fin. 


[...]All eyes were on me then, not her, though hers was the story. 
Eyes, such eyes. So my dream, it became a fancy to visit your great
house, as you had so often entreated me to do, to walk its glades and
paths, to see the pools, the statues you had brought from Greece, 
the yews, the poplar walk, the grotto, and the bower.

Så vet vi det. Det var jo egentlig ganske fint, litt vanskelig å forstå kanskje, men jeg syns det er fint. Jeg vil forresten anbefale Neil Gaiman. Han er en veldig god forfatter.